jeg bestemmer meg for å henge opp plakatene. endelig. kanskje jeg føler meg bedre om love will tear us apart henger over senga mi, slik den alltid har gjort og alltid skal gjøre. jeg tenker på de som har ligget under den, ved siden av meg. jeg tenker på deg, og at du aldri skal ligge under den igjen. den er slitt i kantene, for den har hengt på mange rom, på mange forskjellige vegger. men jeg liker at den er det, for da husker jeg alle sengene, alle stedene, alle menneskene.